Dag 93 – Med utsikt mot Okstindan

31. juli

Vi startet dagen på samme måte som alltid, men kom oss avgårde allerede ved 9 tiden. Det var en salig blanding av mørke og lyse skyer samt blå himmel, værmeldinga var også gabske utydelig, men vi satsa på shorts og t-skjorte. Det viste seg å være rett valg, høy luftfuktighet og 25 grader gjorde at svetten rant allerede i første motbakke 200 meter unna leiren.

Da vi var på vei over Aksla var vi varme og slitne selv om vi ikke hadde gått en mil en gang. Stien videre nedover Forsdalen var fin, men det ble varmere og varmere på vei nedover. Da vi kom til Storfura ovenfor Storelva tok vi lunsj. Her var det en fin bålplass og ett stort bord med benker. Etter lunsj tok vi oss begge to en lur, det var deilig å ligge i skyggen og hvile litt. Storfura er den siste furua fra gammelskogen som har vært i området. Den antas å være mellom 400-500 år gammel, men det er ingen som vet sikkert. Det meste av furuskogen som var her ble hugget ned på 1700 tallet, barken ble brukt til å spe ut melet fordi det var dårlige tider. I tillegg har det vært brent tjæremiler her som også har tæret på skogen.

Etter lunsj gikk vi ned til veien, her ble vi stoppet av en fyr som lurte på hvor vi skulle og hvor vi kom fra. Kona kom med to glass med juice til oss som smakte ekstra godt i varmen. Vi labber videre bort til Granheim der Nordlandsruta fortsetter innover Spjeltfjelldalen. Det gikk bratt oppover ca 350 høydemeter, men vi ble belønnet med en storslagen utsikt oppover dalen og tilbake mot Røssvatnet. Okstindan ville vært synlige mot vest hadde det ikke vært for det lave skydekket.

Da vi kom til platået ovenfor Sjur-Anderslia slo vi leir. Det begynte å regne, så vi satt opp tarpen slik at vi kunne spise middag ute. Regnet plasket ned, men ga seg relativt raskt og skydekket begynte så vidt å sprekke opp slik at Okstindan kom til syne. Vi fikk sett det meste av fjellene øst i massivet i løpet av kvelden, blant annet Oksskolten som er Nord-Norges høyeste fjell, 1915 meter over havet. Etter å ha sett på skyene og tåka, som beveget seg forbi fjellene, en god stund krøp vi ned i soveposen og sovna.