23. august
Føttene til Susanne var litt bedre i dag, det var nok lurt å slå leir tidlig i går. Planen i dag er å nå Paurohytta, men først må vi komme oss gjennom anleggsområdet her ved Middagsfjellet og Sørfjorden. På vei ned mot demning ved Brynvatnet stoppet en bil og lurte på om vi ville ha skyss helt ned til Sørfjorden. Vi spurte om det var noe mat å få der og det skulle vist være mulig å spise i kantina til anleggsarbeiderne. Dette var superflaks for oss og vi ble med ned og fikk spist oss gode og mette. Matpakker ble smurt også satt vi kursen opp mot fjellet igjen. Vi hadde nemlig litt lite mat igjen i sekken. Det ble en liten omvei for oss på et tre fire kilometer, men det verste var nok de 500 høydemeterne vi tapte.
Oppe ved demningen igjen tok vi den umerka stien over Tverrhalsen i retning Paurohytta. Umerket var en upresis beskrivelse, her fantes ingen sti. Likevel klarte vi å finne en enkel rute over Tverrhalsen og helt frem til umerka vann 745. Her startet problemene. Vi fulgte «stien» på gpsen, men den var ubrukelig. Vi så rett inn i en klippeformasjon og i følge gpsen gikk stien rett over 10 meter høye vertikale vegger. Etter en del klatring, frustrasjon og bannskap hadde vi klart å forsere denne delen av ruta også, men det var ikke takket være hverken kart eller gps.
Klokka hadde nå gått litt fra oss, men vi bestemte oss for å sette opp tempoet og gå hele veien til Paurohytta. Stien på kartet ble totalt vraket og vi navigerte oss pent gjennom terrenget og etterhvert dukket det opp noen gamle varder. Stien på kartet og vardene stemte overhode ikke, men vi fant nå frem til Pauro til slutt. Her møtte vi en tysk jente, to tyske menn og en norsk hyttesamler. Arne Nyborg, en kar på rundt 70, hadde nå bare to hytter igjen i hele Norge. I morgen skulle han videre til Røysvatn, deretter tilbake til bilen også kjøre til Brumunddal for å besøke den siste av ca 550 dnt hytter i hele Norge.
0 kommentarer