10. september
Det ble nordlys denne natta også. Hele himmelen var grønn og i den kraftige vinden kunne man se nordlyset spille på himmelen. Susanne sto ute med soveposen på seg og bare beina stikkende ut.
Etter et lite stykke på vei mot Dærtahytta kom vi til noe som må være en slags sameleir. Små hytter sto tett bortover og rundt forbi var det lavvoskjeletter. Vi så ikke tegn til liv i leieren, men vi kan tenke oss at det blir liv og røre her når reinen skal samles inn.
Da vi kom fram til Dærtahytta fant vi til vår store glede en pose med vaffelmiks. Dermed ble det vaffellapper til lunsj, det smakte godt og vi ble stappmett. En boks med sportsdrikk sto også igjen, og den ble med oss videre.
Etter lunsj gikk vi videre med Rostahytta, det tok ikke lang tid før vi kom til ett steinete parti. Her var det litt slitsomt for ankler og føtter, men vi klarte oss ganske greit. Susanne falt skikkelig en gang, men heldigvis fikk det bra. Oppe på toppen fikk vi også inn dekning fra Finland, det er noen dager siden vi hadde dekning sist.
Teltet ble slått opp nede på sletta før Áslatvárri hvor vi fant en super fin og flat plass rett ved elva. Før man går ned til sletta har man også en kjempefin utsikt nedover mot Rostadalen. Da vi hadde fått slått opp teltet og rulla ut soveposer og liggeunderlag hadde sola gått ned og det var blitt ganske kaldt. Etter middag krøp vi raskt ned i soveposen og sovnet.
0 kommentarer