17. september
Vi sto opp tidlig og vasket oss ut av hytta. Været var mye bedre enn i går og det var sjanse for sol. På toppene rundt oss lå snøen fortsatt hvit, men den har nok ikke kommet for å bli helt enda. Vi er uansett ferdig med de høysete partiene på over 1000 moh nå, så vi slipper nok unna snøen for en stund til. Fra Bižushytta til Guolasjávri går det ett tydelig firehjulingsspor som vi fulgte nesten helt frem. Vi gikk på østsiden av vannet og kom frem til demningen hvor man kan parkere, her er det også informasjon om Reisa nasjonalpark og landskapsvernområde.
Vi var usikre på hvordan det skulle bli å krysse elva Čoalbmejohka og om vi måtte følge stien helt opp til Čoalbmejávrrit. På vei ned i Reisadalen har elva gravd ut et skikkelig juv og på kartet ser det vanskelig ut å krysse. Heldigvis var det veldig lite vannføring og vi kunne krysse ved vann 735 som gjorde at vi sparte en del kilometer. Her fikk Mons også ferten av en liten flokk reinsdyr som han på sitt eget vis klarte å skremme til alle kanter.
Vi kom oss inn på nordkalottruta igjen og fulgte merka sti bort til Čiknavárri hvor vi slo opp teltet mellom vannene 751. Her hadde vi en formidabel utsikt nedover dalen og over til snødekte topper. Det ble også litt nordlys i løpet av kvelden og natta, men ganske svakt.
Bižushytta
Mons syntes det er gøy med reinsdyrhorn
Snøen ligger på toppene
0 kommentarer