27. september
Vi sto opp til sol og ganske pent vær, innimellom kom det noen vindkast og det suste i trærne. Snøen som kom i går hadde stort sett smeltet, men lå igjen litt her og der. I følge værmeldinga vi lasta inn i går ettermiddag skulle det bli dårligere vær utover dagen, derfor raska vi på og var tidlig på farten.
Fra Biggejávri gikk vi rett opp til Muvravárri. På vei opp ble det hvitere og hvitere, men det var ikke noe problem å gå. På toppen, 546 moh, lå det fra 5 til 15cm snø. Det blåste frisk fra nord og vi fikk sidemotvind hele veien bortover fjellet. Selv om det blåste ganske mye hadde vi det helt supert, vi hadde kledd godt på oss og var gode og varme.
Bak en liten haug borte ved Rádjejávri fant vi le og tok en sjokoladepause. Når sola tittet frem var det faktisk ganske varmt å sitte her i le for vinden. Under denne pausen ble det en krangel om hvordan sjokoladestripene ble knekt, noen ganger knekker de ikke helt rett og da blir det urettferdig. Det hele endte med at Susanne stappet i seg en hel stripe Walters karamell også fikk hun latterkrampe slik at det kom sjokolade ut av både kjeften og nesa.
På stien ned til E45 dukket det opp en stor flokk med reinsdyr og Mons satte i å hyle og skrike. Flokken kryssa innimellom trærne like forran oss, men de virket ikke redde for «ulven» Mons. De løp noen titalls meter, stoppet opp for å kikke også løp de videre igjen.
Ved halv tre tiden var vi ankommet Masi Turistsenter hvor vi leide en hytte. Deretter gikk vi bort til nærbutikken 3,5km unna for å handle inn til de neste 10 dagene. Butikken stengte kl 16 så det var bare å raska på. Vi fikk handa det vi skulle også ble det 4km tilbake igjen fordi vi ville gå en annen vei. Det er ganske utrolig hvor lett det er å gå uten noen særlig oppakning!
0 kommentarer