14. juli

Det ble en lat morgen på hytta, midt i blinken for slitne bein. Rundt klokken 12.00 sto vi endelig opp for å lage frokost og lufte Mons. Naboene var ute i hagen med hunden sin, en jämthund, Anders og Mons gikk bort for å hilse på. Naboene var Ida Sofie og Eirik, hunden het Scott. De var veldig hyggelig og tilbød skyss ned til Jokern på Jule slik at vi fikk tak i gass til primusen vår. Det var rundt 7 km ned til butikken så det hadde vært kjipt å måtte gå hele veien.

Vi fikk sendt litt småting i retur og handlet inn for den neste etappen. Anders kjøpte nok litt for mye denne gangen, men bedre med for mye enn for lite. Vi kunne i alle fall frotse hele hviledagen og sannsynligvis et godt stykke på veien videre.

Da vi var kommet tilbake fra butikken hadde veterinæren stoppet innom for å sjekke at alt sto bra til med Mons. Det meste var ok, bortsett fra litt slitte poter, men det må man nesten forvente etter 1300km. Litt labbefett og potesokker på de lengste asfalt strekkene så skal det nok gå bra.

Litt utpå kvelden stakk oppsynsmann Leo innom, han skulle samme vei som oss i morgen og kunne kanskje kjøre sekkene våre et stykke. Vi avtalte at han kunne se etter oss langs veien. Det er til stor hjelp å gå uten sekk, spesielt på asfalt.

Vi har hatt en kjempefin hviledag her i Sørli, utrolig mange hyggelige folk i denne lille bygda mellom Lierne og Blåfjella. Tusen takk til alle som har hjulpet oss på en eller annen måte, vi er veldig takknemlige!


2 kommentarer

Elin gabrielsen · 15. juli 2018 19:40

Så heldige dere har vært denne gangen! Håper dere er klare for en ny etappe, fylt opp lagrene og har med noe ekstra snop:-). Ja, Mons har trøtte poter, ikke så rart, flinke gutten. God tur videre og vi snakkes:-)

    Anders · 17. juli 2018 11:12

    Takk for det. Vi har vært veldig heldige!

Legg igjen en kommentar

Avatar placeholder

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.