Dag 77 – Uten oppakning hele dagen

15. juli

Etter å ha spist egg og bacon til frokost avtalte vi med Leo at han skulle kjøre sekkene våre rundt 22km nordover for oss. Vi gikk derfor fra hytta med en lett dagstursekk pakket med vannflaske, sjokolade og matpakke. Hele dagens etappe går langs vei så dette hjelper veldig mye for oss. Hele ruta opp mot Røyrvik går faktisk mye på vei, så dette kan bli hardt for beina.

Vi gikk relativt raskt hele dagen og la den ene kilometern etter den andre bak oss. Det var ikke rare trafikken langs veien, noen steder vi har gått har det vært litt ubehagelig, men her var det helt okay. Stemningen var god og Mons klarte seg bra, til tross for varmen. Det var relativt vindstille, men en liten bris her og der kjølte oss litt ned.

Oppe ved veien inn mot Mattistjønnbekken møtte vi Leo i det han skulle til å kjøre avgårde. Han hadde gått opp til Langlihytta med noe proviant for en svenske, og deretter løpt ned igjen. En «liten» søndagstur på kanskje 15 km, gjort unna på ett par timer. Vi slo av en prat med Leo og takket for hjelpen før han kjørte videre. Han hadde til og med lagt igjen to kalde svenskepils til oss, makan til service tror jeg ikke det er mulig å finne noe annet sted!

Vi satte oss i skyggen og delte den ene ølen og spiste noen nøtter. Egentlig hadde vi tenkt til å slå opp teltet der vi møtte Leo, men fant ut at vi ville gå litt videre til Økstjønna. Det var bare halvannen kilometer å gå bort og det var gjort på en to tre. Teltet ble slått opp på myra i nordøst enden av vannet, det er så tørt det er… Resten av kvelden satt vi å slappet av under tarpen, drakk den siste ølen, spiste potetgull og godteri. Deretter ble det en relativt tidlig kveld i teltet.

Susanne spiste opp resten av isen mens vi gikk langs veien

Helt greit å gå langs veien

Susanne henter vann i bekken

Anders sin nye drikkeflaske

Tusen takk Leo!

En rolig kveld i leiren

Sola går sent ned og det blir varmt i teltet