Dag 133 – Dividalen

9. september

I natt var det nordlys, ikke så veldig sterkt, men fint nok. Vi har ventet en liten stund på dette og det blir en slags milepæl som markerer at høsten virkelig er her.

Turen fra Høgskardet og ned til Dividalen var ganske bratt, stien er ikke merket, men veldig tydelig. Da vi kom ned til veien tok vi en rast før vi fortsatte innover dalen. Det ble en snau mil på vei, men Dividalen er såppas fin at det ikk gjorde noe. Vi så blant annet laksen hoppe i elva og gigantiske jettegryter ved Nedre Divifossen.

Rett før Frihetsli tok vi av veien og fulgte merka sti oppover mot Dærtahytta. Det var bratt opp og høydemeterne gikk unna. På vei opp kunne man se rester av en gammel rørgate i tre. Vi så også noe som lignet på en liten mølle i jern. På vei oppover får man også utsikt mot fossen i Kvennelva, denne kaster seg nedover i store og små fall.

Oppe ved Nohllevággi slo vi leir. Det blåste friskt, men teltet hadde ingen problemer med vinden. På denne tiden av året blir det ganske kaldt når sola går ned, det var stjerneklart og fint så vi håper på nordlys i natt også.

Divielva

Jettegryter

Bjørneland

Trerørene

Høst

Laksefiskesone

Endelig nordlys

Laks i Divielva